Helsinki, Kaisaniemenkatu, 10/2, 10.00

Av og til pustet ingen av oss. Benbrudd. Begge har det bra, men trangt. Bilder av nakne damer. Bokstavene formes til ord. De befinner seg bak piggtrådgjerdet. Det begynner å regne. Det blåste. Det er tidlig morgen. Det er veldig komplisert. Det som blir forstått. Det var en klar dag. Det var lett å klatre i stigen. Dette er oppriktig. Dørens tittehull. En fin røyk. En kiosk og en skalle. En kube. En nese. En stor del av ungene skal vokse opp her. En talefeil. En rusletur i rugåkeren. En sverm av insekter. En vannloppes tyngdløse steg. Englene setter seg fast etter en halv runde. Et fremmed morsmål. Et mørkt rom. Et politisk standpunkt. Et utvidet øye. Favorittmelodien ble gjentatt minst fem ganger, kanskje seks. Fire vegger. Flagget om morgenen. Flymaskiner. Guttene blir kraftige unge menn. Han hadde tennissokker og grå sko. Har dere større størrelser? Havstrand. Hennes hode. hier bin ich. Hva mener du? Igjen bruker jeg navn jeg ikke kjenner for å si det man ikke kan. Jeg er 14. Jeg er 21. Jeg er 28. Jeg er 35. Jeg er forelsket i deg. Jeg har sett en kvinne. Jeg knyter meg. Jeg liker ikke hunder. Jeg mente det ikke bokstavelig. Jeg må knyte skolissene. Jeg Tarzan, du Jane? Jeg var et smil. Kirker. Kruttrøyk og pollen. Landsmenn. Luftgevær. Lysene renner ut over sine kandelabere. Lysstrimer. Mine Bøker. Mitt rom. Morsmålet. Munnviker. Naboen. Naboens bil. Naboens nabo. Naboens nabos nabo. Naboens nabos nabos nabo. Noen øksehugg. Ordene danner en setning. Plantene vokser mot lyset. Proletariat. Ribben. Røyking dreper. Sandkasse. Sekresjon. Sinte vepser som slo til mot brødposen. Skrekken og tapet. Snøslaps. Sosial prosess. Språklyder. Streik. Strømpene tørker på elementet. Støvler, bukser, jakke og skyggelue. Stålvaiere. Sukk, rop. Svelge salt og eddik. Synkende skip. Takk for besøket. Tog. To øyne. Tørrhet på leppene. Tårer. Ulike memoreringsteknikker. Vannslangens brus. Varme underklær. Velkommen igjen! Verden består av uendelig mange plikter, og vås. Verden er. Veteranenes svarthvitt-amnesi. Vi beklager avbruddet. Våte sokker. Ødelagt hud. Å overraske seg selv midt i en tanke. Å ta en bit derfra, en annen herfra – og så kalle det en «sannhet».